10 ting du (kanskje) ikke visste om strikking og hekling

1. Strikking var en gang i tiden forbeholdt menn.

I dag er det kun rundt 3% av norske menn som strikker, mot 47 % av norske kvinner (forskning.no). Men slik har det ikke alltid vært.  I middelalderens Europa var strikking ansett som et avansert laugshåndverk, som på den tiden var kun forbeholdt menn. I tillegg var det var ikke uvanlig for menn å strikke mens de gjette buskapen, tjente ombord på skip og var ute på skogsarbeid.

2. Blondehekling reddet folk fra økonomisk ruin i Irland på 1800-tallet.

Under den store sultkatastrofen i Irland på midten av 1800-tallet tok unge, fattige kvinner til heklekroken og laget blondeplagg. Disse var luksusvarer som ble solgt i storbyer i Europa og Amerika. Bak plaggene lå en komplisert og tidkrevende teknikk som krevde kunnskap og dyktighet. Det var derfor vanlig at disse kvinnene spesialiserte seg i en bestemt teknikk, som å hekle en type blomst eller rosett. Prosjektet ble så levert videre til neste hekler, bundet med nåler til et stykke stoff eller papir, og videre heklet sammen med tynn tråd. Fordi det var et så spesialisert arbeid var det stort hemmelighold forbundet med de enkelte designene, med utbredt sjalusi og frykt for at nettopp deres design og teknikk skulle stjeles. (lenke: https://www.irishcrochetlab.com/single-post/2015/03/25/The-History-of-Irish-Crochet)

Intrikate blomster, blader og rosetter ble heklet sammen av de fineste, tynneste garn. Under den industrielle revolusjonen kunne dessverre ikke teknikken konkurrere med maskinlagede blonder, og ble mindre og mindre brukt. (www.irishcrochetlab.com) På grunn av sin intrikate natur er det likevel umulig å kopiere irske blonder med maskin, og heldigvis finnes det ildsjeler som holder teknikken i live også i dag.

3. Den første Selbuvotten ble strikket av en 16-åring!

Den aller første Selbuvotten kan faktisk spores til Marit Emstad (1841 – 1929). Etter å ha lekt seg med strikkemønstre mens hun som 16-åring gikk på seteren sommeren 1857 laget hun en vott med svart åttebladsrose på hvit bakgrunn. Det er denne som har fått æren av å kalles den første Selbuvotten. Det tok ikke lang tid før mønsteret var velkjent i Selbu, og senere over hele landet.

4. Under andre verdenskrig ble strikkeplagg brukt til å levere koder.

Ja, det er faktisk helt riktig. Koder ble strikket direkte inn i plaggene og overlevert til soldater med viktig informasjon. Dette gjorde de ved å bruke bestemte kombinasjoner av rette og vrange masker (lenke: https://www.atlasobscura.com/articles/knitting-spies-wwi-wwii

)! Et eksempel brukte disse maskene til å lage morsekode, et annet eksempel nevner merking av garn med prikker med jevne mellomrom, slik at koden kom til syne når man rekket opp arbeidet. I tillegg ble strikkende kvinner gjerne brukt til å spionere offentlig, uten å tiltrekke seg oppmerksomhet der de satt med sin uskyldige hobby.

Er du en strikkende bestemor? En spion? Hvem vet!

5. Strikking er en populær hobby i kjendisverdenen

Kjendiser som strikker inkluderer visstnok Meryl Streep, Daryl Hannah, Eartha Kitt, Ryan Gosling, Lauren Ambrose, Uma Thurman, David Arquette, Jennie Garth, Scarlett Johansen, Mel Gibson, Jennifer Biels, Portia de Rossie, Rickie Lake, Rosario Dawson, Krysten Ritter, Harry Stiles, Catherine Zeta-Jones, Lorde, Kristen Stewart,  Julia Roberts, Dakota Fanning, Sarah Jessica Parker… Puh, det er en liste som bare fortsetter og fortsetter.

Portia de Rossi forteller i boka Celebrity Scarves (Abra Edelman, 2003) at hennes mor og bestemor lærte henne at det viktigste når du strikker er å tenke på den du strikker til. «Det er hemmeligheten bak å strikke godt,» sier hun. Legg igjen litt kjærlighet i plagget, med andre ord.

Og du? Dersom noen skulle finne på å si at bare bestemødre strikker kan du opplyse dem om at Russell Crowe angivelig lærte seg å strikke for å hjelpe med å takle sin notorisk korte lunte.

6. Nålebinding er den eldste teknikken vi vet om som lager plagg av tråd eller garn.

Nålebinding er en teknikk hvor det ferdige resultatet ligner på strikking. Teknikken er faktisk eldre enn strikking, og selv om ingen vet nøyaktig hvor gammel den er vet vi med sikkerhet at det er funnet sko i nålebinding i egyptiske graver som er over 1000 år gamle (www.husflid.no).

7. Kirurger og tannleger strikker for å forbedre fingerferdighetene

Har du sett TV-serien Safe på NetFlix? Hovedpersonen Tom Delaney (Michael C. Hall) er kirurg, og overrasker når han forteller at han kan strikke. Han svarer «If you want golden hands, you learn to knit.” Det han snakker om er hvordan strikking hjalp til med å forbedre hans fingerferdighet som kirurg. Også tannleger anbefales blant annet å prøve strikking eller hekling for å bli bedre med hendene (www.adea.org). I tillegg forbedrer garnhobbyer hånd-øye koordinasjonen, som selvfølgelig også er en viktig del av yrket. Derfor er det altså ikke uvanlig at kirurger og tannleger også strikker eller hekler.

8. Hevngjerrige kvinner med strikketøyet i hendene var blant de ivrigste tilskuerne da hodene falt under den franske revolusjonen

Foto: Wikimedia: Three Jacobite tricoteuses in front of the guillotine (John Mclenan).

Disse strikkende kvinnene, kalt Les Tricoteuses, var nemlig å se på fremste rekke foran giljotinen da medlemmer av overklassen skulle henrettes. Med strikketøyet i hendene og hevn i blikket fulgte de med på henrettelsene av aristokatiet, mens de slapp en maske for hvert hode som falt, eller strikket inn navnene på den dødsdømte i kodede masker (forskning.no). Tilbake satt de med nærmest et historisk dokument over hvem av overklassen som måtte bøte med livet.

Charles Dickens gjorde disse strikkende kvinnene berømte i boka A Tale of Two Cities, som beskriver London og Paris i tida før og under den franske revolusjonen. Den ene hovedpersonen, Madame Defarge, var en av disse strikkerskene som strikket navn på de falne inn i sokker og luer.

9. Hvert år dukker strikkede valmuer opp på offentlige steder i England og Australia den 11. november

Hvert år strikkes og hekles det tusenvis av røde valmuer for Remembrance Day (11. november) i blant annet England og Australia. De røde valmuene var de første blomstene som dukket opp på slagmarkene i Frankrike under 1. verdenskrig, og er derfor blitt symbolet på de falne soldatene. Valmuer bæres derfor hvert år på denne dagen for å minnes dem. Organisasjonen 5000 Poppies i Australia lager kunstinstallasjoner i forskjellige byer og steder, hvor valmuene dekker hele områder som et teppe eller former ord.

For å se utrolig flotte bilder av hvordan disse strikkede og heklede valmuene er brukt, kan du se her.

10. President Wilson holdt sauer ved Det Hvite Hus

Den amerikanske presidenten Woodrow Wilson (i perioden 1913 – 1921) holdt en flokk med sauer på gresset til Det Hvite Hus under 1. verdenskrig. Dette var delvis for å holde gresset nede slik at de ikke trengte kaste bort dyrebar tid og mannskap på å klippe gresset. I tillegg ble saueulla auksjonert bort til inntekt for Røde Kors for arbeidet de gjorde under krigen (www.whitehousehistory.org).

Kilder på nett:

https://timeline.com/tricoteuse-french-revolution-b9887af073f4

https://forskning.no/kultur-kronikk-samfunn/strikkende-mann-kom-ut-av-skapet-historien-er-pa-din-side/1258598

https://www.atlasobscura.com/articles/knitting-spies-wwi-wwii

Bøker:

Celebrity Scarves, av Abra Edelmann, 2003

Selbu strikkebok, av Anette N. Syrdahl, 2014

Lukk

Motta nyhetsbrev

Få Løkkas nyhetsbrev og få Løkkelige nyheter rett i innboksen din.
NB! Du må huke av for at du godtar personvernregler for at vi ifølge loven skal kunne sende deg nyhetsbrev.